Jeg og min psykiske helse: september 2020

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har en annen blogg som heter Annes hobby og handarbeid. Der var tanken at det skulle handle mest om handarbeid, og litt om hverdagslige ting. Den bloggen finner du her

Etter at jeg ble disgnostisert med Bipolar lidelse type 2, ble det skrevet litt mer om psykisk helse. Jeg føler nå at jeg må skille litt mellom det som handler om håndarbeid og det som handler om psykisk helse. Derfor denne nye bloggen.

Her vil jeg her dele mine tanker om psykisk helse og hvordan jeg har det med min sykdom. Oppturer, nedturer, og vanskelige ting.

Min motivasjon for å dele mine erfaringer?

Jeg ønsker at med min blogg og mine betraktninger, tanker og erfaringer kan være med å hjelpe med å spre oppmerksomhet rund psykisk helse, og å være til inspirasjon og hjelp til andre som sliter psykisk. Hvis jeg kan hjelpe andre med å forstå bedre hva det handler om og hvordan det oppleves å være psykisk syk, er det en bonus. Jeg håper i alle fall at noen kan dra nytte av det jeg skriver.

Noen ganger kommer det som vanlig tekst, andre ganger i diktformat. Jeg er ingen stor poet, jeg tar ikke høyde for å være det heller. Det jeg prøver på er å være meg selv, være ærlig, og være komfortabel med det.

Jeg er medlem i en gruppe på Facebook som heter Bipolar Lidelse Norge. Når jeg leser andres innlegg om deres sykdom, om hvordan de har det fra dag til dag, hvordan det er vanskelig å håndtere sin egen sykdom, hvordan helsevesenet ikke alltid er der og er så hjelpsomme som vi ønsker oss, -ja noen ganger bent frem fraværende, blir jeg minnet på at det er ikke jeg som har det verst.

Jeg tar ikke utgangspunkt i å fremstille det slik heller. Jeg føler meg heldig som har en grad av sykdommen jeg kan håndtere og holde i sjakk. Ja, jeg har medisiner. Ja, jeg har fått innvilget gradert uførhet. Nei, jeg jobber ikke.

Psykisk helse er en av disse "usynlige '" sykdommene. Det synes ikke bestandig utenpå at vi er syke og sliter som bare pokker. Vi går ut når vi har gode dager, og holder oss hjemme når det river som verst.

Det er helt normalt å møte fordommer.

Det er helt normalt å må kjempe mot stigma knyttet til psykisk lidelse.

Det er helt normalt at vi møter mistro, og manglende forståelse fra våre medmennesker og helsevesen.

Det er helt normalt at vi opplever at venner trekker seg mer og mer tilbake, og til slutt er de ikke der lengre.

Det er helt normalt at vi opplever at så snart det blir kjent at man har en psykisk lidelse vet andre ikke helt hvordan de skal reagere eller oppføre seg.

Psykiske lidelser er vanskelige å snakke om, og det er kan være vanskelig å søke hjelp, og noen ganger kommer hjelpen for sent.

Kanskje med mer åpenhet og normalisering av psykiske sykdommer kan vi unngå dette. Kanskje at med mer kunnskap om psykisk helse, kan man hjelpe noen med å få den hjelpen de trenger.

Jeg håper det