Du er lei klikken, sier du
Men du sitter jo midt i en
Du er lei politikken
Men du er jo en del av den
Vet du at klikken er ekskluderende?
At politikken er der for å holde klikken lukket?
Du er kanskje ikke ikke bevisst på det, eller er du?
Jeg har forstått det nå
avvisningen svir selv om den blir servert med et smil
Jeg trenger ikke klikken din
jeg kan lage min egen
helt alene
Børa blir for tung og bære
Ligg på skuldrene som et blylodd
Magesyra brenn i halsen, og hjertet brister
Ryggen knekker
jeg faller sammen som en tom sekk
ingenting igjen
ingen styrke
ingen glede
intet håp
Tomt
Rått
Mørkt
Jeg var i byen sammen med mannen i dag. Mens han hadde et par avtaler satte jeg meg på en kafe med en kopp kaffe og strikketøyet.
Pinne for pinne, sjekket jeg mønsteret, fant rytmen i pinnene og tankene vandret.
Ingenting spesielt, bare litt her og litt der, om alt mulig. Når jeg sitter slik og lar tankene fly, kommer det andre tanker. Tanker som tar litt mer plass. Tanker som går rett i nerven, som gjør litt vondt. Jeg banner litt stille for meg selv.
Avledningsmanøver.
En ny slurk kaffe. Sjekke neste pinne på mønsteret. Finner rytmen i pinnene. Tankene flyr igjen.
Nå funderer jeg på disse tankene. De som gjør vondt. De som handler om de dumme tingene jeg har gjort, og sagt. De tingene som jeg syns var dumme, og som jeg ønsker jeg ikke hadde gjort eller sagt.
De tingene som jeg ikke kan gjøre noe med nå. Jeg tar et dypt åndedrag og puster ut med ett sukk.
Avledningsmanøver.
En ny slurk kaffe, sjekker neste pinne på mønsteret, lar pinnene finne rytmen igjen.
Hvorfor kommer disse tankene? De er jo totalt unyttige. De bare kommer. Hvorfor får de meg til å reagere på denne måten. Med angst i magen og vondt i brystet. Med stille banning og dype sukk for å lede tankene over på noe annet.
Jeg kjenner litt på disse følelsene. Tenker at jeg ikke kan gjøre så mye med tankene. De kommer bare. Men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg reagerer. Jeg kan la tankene komme, og kjenne på reaksjonen. Kjenne at det gjør litt vondt, men det er ikke farlig. Det er ingen som står og kjefter på meg, det er ingen som står og slår meg. Det er ingen som sitter der og ler av meg.
En ny slurk kaffe, denne gangen er den blitt kald. Ikke så god. Sjekker neste pinne i mønsteret og lar pinnene finne rytmen.
Disse tankene, av og til ganske pågående. Av og til nytter det ikke å banne litt for seg selv, eller ta et dypt åndedrag og puste ut med et sukk. Av og til gjør det litt mer vondt. Det er slitsomt.
Mannen kommer, vi spiser lunsj. Texaslunsj med egg, bacon, bønner i tomatsaus
med pølsebiter i og masse pommes frites. Det er godt. Vi prater litt. Mannens bil har kanskje fått dødsdommen. Noe er gåent, potensielt dyrt. Han skal innom en plass til før vi setter nesen hjemover igjen.
På turen hjem blir jeg igjen sittende i tanker. Denne gangen ikke de vonde tankene som sniker seg innpå. Nå tenker jeg på hva jeg tenkte på tidligere, om disse vonde tankene. Jeg tenker at når jeg kommer hjem må jeg skrive ned dette. Dele tankene mine med andre. Mine tanker er kanskje gjenkjennbare hos andre.
Jeg kikker ut gjennom vinduet i bilen. Lav høstsol skinner. Det er vindstille, vakkert. Jeg lukker øynene og sover litt, slik jeg ofte gjør når vi har vært på bytur.
Tankene er stille.
Jeg ville vekk
Gikk meg vill
Den eneste veien jeg fant var tilbake
Mørket var stort
Som et sort hull
Den eneste veien jeg fant var tilbake
Veien var lang
Uendelig
Den eneste veien jeg fant var tilbake
Jeg satt fast
Kom ikke videre
Den eneste veien jeg fant var tilbake
Noen dager er bedre enn andre
Noen dager ligger sløret foran øynene
veien mellom smil og tårer er kortere
tankene mørkere, sinnet tyngre
det er vanskeligere å holde hodet høyt og blikket klart
Noen dager er tyngre enn andre
alt er et ork
hele tiden sliten
orker ikke gjøre noe
finner ikke noe å glede seg til
orker ikke
Noen dager er gode
Smilet sitter løst og lett
hodet hevet og blikket klart, det er en lek
klart sinn og glade tanker
Noen dager er gode
Full av energi
Kreativiteten blomstrer
får gjort så mye, det er deilig
De gode dagene bærer vi med oss, ser tilbake på og smaker på
når dagene er dårlige -
da kan man hente frem minnet om den gode dagen
den dagen da tankene var lyse
smilet satt løst og ledig
Med øynene fulle av tårer, hjertet fult av skuffelse, med hodet bøyet og fylt med vonde tanker
Da henter jeg frem minnet om den gode dagen
Da tenker jeg at denne dagen skal bli bra den også
Noen dager er det vanskelig å se de gode tingene
Noen dager er det vanskelig å huske den gode dagen
Noen dager er det vondt å tenke på den gode dagen
Noen dager føles alt bare håpløst
motløst
det er nesten umulig å feste blikket fremover
tankene kverner i hodet - uten stopp - uten pause - ingen lise
smerte i kropp og sjel
Hvor er den gode dagen da?
Dypt i hjertet ligger kimen,
den vesle spiren som en dag vokser seg stor og sterk
som viser veien til en ny dag
en ny dag med styrke
en ny dag med smil og latter, med mot og håp
med lykke og gode tanker
med ro i kropp og sjel
Atter en god dag
