Tanker

Jeg var i byen sammen med mannen i dag. Mens han hadde et par avtaler satte jeg meg på en kafe med en kopp kaffe og strikketøyet.

Pinne for pinne, sjekket jeg mønsteret, fant rytmen i pinnene og tankene vandret.

Ingenting spesielt, bare litt her og litt der, om alt mulig. Når jeg sitter slik og lar tankene fly, kommer det andre tanker. Tanker som tar litt mer plass. Tanker som går rett i nerven, som gjør litt vondt. Jeg banner litt stille for meg selv. 

Avledningsmanøver.

En ny slurk kaffe. Sjekke neste pinne på mønsteret. Finner rytmen i pinnene. Tankene flyr igjen.

Nå funderer jeg på disse tankene. De som gjør vondt. De som handler om de dumme tingene jeg har gjort, og sagt. De tingene som jeg syns var dumme, og som jeg ønsker jeg ikke hadde gjort eller sagt.

De tingene som jeg ikke kan gjøre noe med nå. Jeg tar et dypt åndedrag og puster ut med ett sukk.

Avledningsmanøver.

En ny slurk kaffe, sjekker neste pinne på mønsteret, lar pinnene finne rytmen igjen.

Hvorfor kommer disse tankene? De er jo totalt unyttige. De bare kommer. Hvorfor får de meg til å reagere på denne måten. Med angst i magen og vondt i brystet. Med stille banning og dype sukk for å lede tankene over på noe annet.

Jeg kjenner litt på disse følelsene. Tenker at jeg ikke kan gjøre så mye med tankene. De kommer bare. Men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg reagerer. Jeg kan la tankene komme, og kjenne på reaksjonen. Kjenne at det gjør litt vondt, men det er ikke farlig. Det er ingen som står og kjefter på meg, det er ingen som står og slår meg. Det er ingen som sitter der og ler av meg.

En ny slurk kaffe, denne gangen er den blitt kald. Ikke så god. Sjekker neste pinne i mønsteret og lar pinnene finne rytmen.

Disse tankene, av og til ganske pågående. Av og til nytter det ikke å banne litt for seg selv, eller ta et dypt åndedrag og puste ut med et sukk. Av og til gjør det litt mer vondt. Det er slitsomt.

Mannen kommer, vi spiser lunsj. Texaslunsj med egg, bacon, bønner i tomatsaus
med pølsebiter i og masse pommes frites. Det er godt. Vi prater litt. Mannens bil har kanskje fått dødsdommen. Noe er gåent, potensielt dyrt. Han skal innom en plass til før vi setter nesen hjemover igjen.

På turen hjem blir jeg igjen sittende i tanker. Denne gangen ikke de vonde tankene som sniker seg innpå. Nå tenker jeg på hva jeg tenkte på tidligere, om disse vonde tankene. Jeg tenker at når jeg kommer hjem må jeg skrive ned dette. Dele tankene mine med andre. Mine tanker er kanskje gjenkjennbare hos andre.

Jeg kikker ut gjennom vinduet i bilen. Lav høstsol skinner. Det er vindstille, vakkert. Jeg lukker øynene og sover litt, slik jeg ofte gjør når vi har vært på bytur. 

Tankene er stille.